<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0">
<channel><generator>iloblog 1.0</generator><title>Dagbok Feed</title><link>http://blogg.mereteweb.com/</link><description>I stedet for &amp;#xE5; ha blogg p&amp;#xE5; Myspace - og v&amp;#xE6;re prisgitt Microsoft sine stunts og reklame - har jeg opprettet min egen blogg her :) Den er tilgjengelig for mine venner og bekjente.</description><item><title>... en ekstra plass i hjertet!</title><link>http://iloapp.mereteweb.com/blog/blogg?Home&amp;post=6</link><description><![CDATA[  For alltid vil det være en ekstra plass i hjertet mitt - etter tomrommet som ble etter min lille Margot døde.  Denne ekstra plassen så min samtalepartner Erle som jeg gikk til i to år etter Margot døde i armene mine.  Det er ikke et tomrom i stedet for henne - men i tillegg fordi kjærligheten som var lagt i forventninger - drømmer og fremtids ønsker ble revet vekk.  Mens kjærligheten til henne som var hos meg i kun syv døgn vil alltid stå fast.    Tenk så heldig å ha overskudd av kjærlighet - men da jeg skulle prøve å finne løsninger på å pleie sorgen på denne måten og gjøre noe fornuftig av den ble det stopp på alle hold - fordi jeg er "enestående".  Hadde jeg vært i parforhold hadde det ikke vært noe problem - MEN jeg var alene.   Fosterforeldre - må være to - hvis man skal ta vare på et barn.  Støttekontakt jobb kunne jeg få - men ble sjåfør for to gutter som måtte kjøres til fotballtrening.  Veldig lite tilfredstillende.  Så tenkte jeg grundig gjennom saken og søkte om singeladopsjon - dyrt, og veldig liten sjans å få et barn.  Men et iboende håp i hjertet var tent.  25 plass i køen - og 2-3 adopsjoner i året - et håpløst opplegg der man bruker penger på et system som jeg synes utnytter mennesker med et ønske om barn.  For barn er ingen selvfølge, men når et barn er så ønsket at mennesker er villig til å betale flere hundre tusen - for en lang saksgang, så forstår jeg ikke tiden det tar og at det skal være så omstendelig.  Så spør noen meg om jeg ikke er glad for den jeg har?  Noe jeg synes er helt tøvete - for han vil jo ikke få noe mindre kjærlighet om jeg skulle hatt flere barn.  Hvorfor blir jeg spurt om slikt som er alene.  Tror ikke de som er to blir spurt om de elsker et barn mer enn det andre.  Han var den som kom og helet mitt hjerte, men ikke som en erstatning - han er helt sin egen person og elskes for den han er.  Inger Hagerup har et nydelig dikt om det.  Håpet om et barn ble slukket - men stebarn har jeg plass til i hjertet mitt.  Foreløpig bruker jeg overskuddet mitt på å gjøre ekstra ting ut av hverdagen min - som å tilby mattekurs for ungens klasse - prøve å være en god lærer for elevene mine - prøver å være en god venn.    Men her i denne byen er det ikke lett å finne venner.. men det skal jeg ta for meg i senere skriving.    
 ]]></description><pubDate>Thu, 27 May 2010 19:43:44 +0200</pubDate><category>Ord for dagen</category></item><item><title>Sorg - brutal - rå -vond</title><link>http://iloapp.mereteweb.com/blog/blogg?Home&amp;post=5</link><description><![CDATA[ Men fant dette som forklarer hvordan man skal forklare barn - på krisepsyk.no - hjelper litt å lese dette.  Depresjon - tankesykdommer  I de tre første eksemplene var det helt åpenbart at de personene som hadde tatt sitt eget liv ikke var friske. Jeg sier ikke at de var syke. Til de små barna sier jeg at de hadde tankesykdommer. Jeg har blyant og papir og  jeg begynner å tegne tankene som friske, grønne, lange og loddrette streker; noen ganger med blomster på. Disse frodige, grønne og friske tankene er inne i hodet, i hjernen. Hjernen trenger lys og varme for at tankene skal holde seg friske. Når man får en tankesykdom som heter depresjon, blir det mørkt og kaldt der inne tankene skal vokse og gro. Da begynner de å visne. Men det er noen tanker som ikke har visnet helt. De tenker: Jeg må få hjelp, jeg må snakke med noen som kan hjelpe meg med tanke-sykdommene, jeg må få medisin. Men dersom de ikke får hjelp blir det veldig kaldt og mørkt inne hos tankene, snart visner også tanken om å gå til noen å få hjelp. Hvis de ikke klarer å få tak i hjelp.    Aller sist visner tanken på barna  Mens jeg snakker om dette bruker jeg brunfargen og viser hvordan tankene faller sammen og visner. Samtidig benytter jeg anledningen til å si at ingen med tanke-sykdommer kan få hjelp av barn. De må få hjelp av doktor eller psykolog som har gått på mange skoler og lært om tankesykdommer. Hvis den som får tankesykdommer har barn, er tankene på dem de aller siste som visner. Da kan det hende jeg tegner to sterke, grønne streker blant alle de brune som har falt sammen. Jeg skriver barnas navn på de to gjenlevende, friske og grønne tankene. Jeg bruker også svartfargen og tegner mørke rundt alle tankene som har visnet og falt sammen. Men så blir også de aller siste tankene syke. De tenker: jeg klarer jo ikke å ta vare på meg selv, hvordan skal jeg da klare å være mor/far for mine barn?. Nå blir det helt mørkt der inne.     Reisen til døden  Da er det bare en eneste tanke igjen og den er syk. Det er en svart tanke inne i mørket og den sier: jeg må dø. Jeg må reise til døden. Det er det eneste sted for meg nå. Og for å dø må en slutte å puste og for å slutte å puste må en ta et tau rundt halsen og det heter å henge seg. Eller for å slutte å puste må jeg fylle lungene med vann. Det heter å drukne seg. Eller for å dø må jeg tappe ut alt blodet. Det kan gjøres ved å skjære over pulsårene eller stikke kniv i hjertet. For å dø må en stanse hjerteslagene og det kan gjøres med veldig sterke medisiner. Eller for å dø må en ta bort alle tankene. Det kan gjøres ved å skyte skudd inn i hodet.    
 ]]></description><pubDate>Tue, 24 Jun 2008 21:35:15 +0200</pubDate><category>Ord for dagen</category></item><item><title>Firma</title><link>http://iloapp.mereteweb.com/blog/blogg?Home&amp;post=4</link><description><![CDATA[ www.abcentia.no  
 ]]></description><pubDate>Sun, 22 Jun 2008 12:32:43 +0200</pubDate><category>Link til firma</category></item><item><title>Små føtter ...</title><link>http://iloapp.mereteweb.com/blog/blogg?Home&amp;post=3</link><description><![CDATA[ Se etter det gode rundt deg kjenn at naturen ønsker deg velkommen og gir fred  at venner hører på deg og gir deg oppmuntring  duften av sommer er mjødurten som blomstrer og varmen du føler er solstrålene som kjærtegner ditt ansikt  Lyset finner du inne i deg selv der du som mor er kilde til liv Også disse små som vi bare fikk låne et lite øyeblikk...       
 ]]></description><pubDate>Sun, 22 Jun 2008 12:32:13 +0200</pubDate><category>Dikt</category></item><item><title>Små føtter setter dype..</title><link>http://iloapp.mereteweb.com/blog/blogg?Home&amp;post=2</link><description><![CDATA[ Boka jeg har vært med på er nå kommet i paperback utgave til en rimeligere penge enn før. Den kan bestilles hos Haugen bok   
 ]]></description><pubDate>Sun, 22 Jun 2008 12:31:37 +0200</pubDate><category>Ord for dagen</category></item><item><title>Midsommer</title><link>http://iloapp.mereteweb.com/blog/blogg?Home&amp;post=1</link><description><![CDATA[  Midsommer kvelden skal vi jenter samle 7 slag blomster - legge dem under puta og sove.  Den mannen vi drømmer om på natten skal vi gifte oss med - kanskje jeg skal prøve i år? :)  Uansett skal jeg vise hva som er tradisjon denne dagen til Recho - vi pleier å gå til havet, brenne bål og samles - feire at sommeren er midt på - og midnattsolen på sitt vakreste.  Samtidig passer vi på å brenne esker, og rusk og rask i fjæra der båten ligger, slik at det blir pent og ordentlig der.  Vi blir å feire to dager - en med familien her i Herjangen og en i Narvik.  Må jobbe til uka med finansiering og annet i forhold til Newton.    MEN jeg er hvertfall ferdig med halvparten av vinterveden - og den ligger til tørking under verandaen.  Ser for meg VARME vinterkvelder - kanskje en armkrok... hvem vet.  Av og til føles det ensomt å være alene - andre ganger er jeg bare glad, når venninder ringer og er fustrerte over svigermødre, og ektemenn som ikke hjelper til.  Dobbelt arbeid med barn og en usynlig mann... de er jo like alene som meg :)    Skal ta proffe bilder på onsdag - tro om fotografen klarer det umulige - å få et bilde der jeg ser ut som meg... og ungen sammen!  Pass dere, det blir årets julegave - til dere som har alt!      
 ]]></description><pubDate>Sun, 22 Jun 2008 12:25:30 +0200</pubDate><category>Ord for dagen</category></item></channel>
</rss>
